Det er så ekstremt kaldt i Trondheim om dagen. Derfor finnes det ikke noe mer fortryllende enn å kjenne lukten av nybakt brød. Denne brødoppskriften ble utrolig populær blant matbloggerne i USA for noen år tilbake, og det skjønner jeg godt. De fleste brød krever at du skal kna de til du blir blå i fjeset for at gluten-nettverket skal utvikle seg tilstrekkelig sånn at du får fine luftbobler og den gode "seig inni, sprø utenpå"-konsistensen. Denne skal ikke knas i det hele tatt! No-knead bread, heter den nemlig. En åtteåring kunne laget det, også blir det bedre og finere enn noe du kunne plukket opp hos bakeren.
Jeg liker ikke kokker som krever at du skal ha masse spesialutstyr (kremt.. Alton Brown) for å lage bra mat, men her trenger du altså en ting som kanskje ikke alle studenter har: en gryte eller form som tåler ovn. Den kan være av keramikk, glass eller jern så lenge du er sikker på at den tåler å stå på 225 graders varme. That's it. Jeg lover!
Denne oppskriften er blant de som virkelig gjorde matnerd av meg. Jeg oppdaget den hos (i mine øyne) verdens beste matblogger,
The Wednesday Chef. Da jeg leste blogginnegget om dette brødet, leste jeg:
You have to let it cool before slicing, but when you do, beware. A taste of those slices of bread - plain, spread with honey, whatever - will make the people around you become singularly fixated and before you know it the entire loaf will be gone. Gone! It's okay. You can make another loaf and barely even dirty your hands. Go! Bake! NOW!
Jeg bokstavelig talt løp til kjøkkenet og bakte det beste brødet jeg noensinne har bakt.
Jeg synes det ser litt ut som et satelittbilde av jorda. Et satelittbilde man vil gafle i seg!7 dl hvetemel + litt mer til utbakingen
2 ts tørrgjær
1 ts sukker
3.5-3.8 dl vann
1 1/4 ts salt
1. Visp sammen sukker, gjær og 1/2 dl fingervarmt vann. La det stå i ca 10 minutter til du ser at gjæren har laget bobler i vannet. (Hvis ikke dette har skjedd, er gjæren død og brødet vil ikke heve. Finn ny gjær!)
2. Hell oppi resten av vannet, saltet og melet. Rør sammen til en deig eller røre som
Luisa beskriver som "shaggy". Dekk bakebollen til med plast og la stå i romtemperatur (ikke for kaldt) i 12-18 timer.
3. Ta et langt stykke plastfolie og legg det på bakebenken. (Det skal være nok til at deigen kan sitte på plasten og ha resten av plasten over seg.) Strø et tynt lag mel over plasten der deigen skal sitte. Mel bakebordet godt og hell deigen ut. Den er mildt sagt klissete, men prøv å tilsett så lite mel som mulig mens du håndterer den. Brett den over seg selv et par ganger og sett den oppå plastfolien, strø mel over og dekk til med plast. Jeg pleier å legge et kjøkkenhåndkle eller forkleet mitt også over. Det blir ekstra koselig og varmt for deigen. La stå to timer.
4. Når det er 15 min igjen av hevetiden: Sett inn et bakebrett eller rist på nederste rille i ovnen, sett en ildfast form på rillen. Sett ovnen på 225 grader. Når ovnen er varm, ta forsiktig ut formen og hell deigen oppi. Man trenger altså ikke smøre formen! Dekk til formen med aluminiumsfolie over og sett den inn i ovnen. Stek 30 minutter med folie, ta av folien og stek til brødet har fått en fin, gyllenbrun farge. Dette pleier å ta 30 minutter i min ovn. Ta det ferdige brødet ut av formen og avkjøl det på rist før du skjærer i det.
Det nydelige med brødet er at når det avkjøler seg, kommer det knitrelyder fra skorpa. Kall meg gjerne gal, men jeg liker å stå og høre på knitringen mens jeg utålmodig venter på å skjære i det..
Så, hvorfor skal man gidde å bruke så mange timer på et brød? Man kan jo bare kjøpe noe som er omtrent like godt. Jeg tenker, hvorfor kjøpe et fancy brød til 35 kroner når man kan lage dette? Det koster omtrent fire kroner, det fyller huset med en herlig lukt og du slutter ikke å være forundret over at akkurat
du klarte å lage noe så imponerende og godt. Derfor lager
jeg mitt eget brød, i alle fall.
